Lalm Musikkforening like etter oppstarten

OPPSTARTEN 1932-33



Det var Bårstad Gruvearbeiderforening som startet hornmusikkbevegelsen på Lalm i 1932.
Offisielt ble musikkforeninga stifta i 1933.

Det ble derfor skrevet et punkt i vedtektene, at dersom foreninga ble nedlagt skulle eiendelene gå tilbake til gruveforeninga(dette punktet §9 i gammel lov ble endret i 1961 på møte mellom Bårstad arbeiderforening og Lalm Musikkforening og skrevet om til nåværende lov som §7).

Det var Ingebret Dissen som var ildsjela bak stiftinga av foreninga. Han kom fra Sel og hadde interesse for korpsmusikk i blodet.
Som forpakter av Bårstad Gård kom han i nær kontakt med arbeiderne på mølla og i kleberbrudda. På Bårstad arbeidde det den gang ca. 60 personer og en gruveforening var det brukelig å ha i sånne miljø. Blant disse arbeiderne og andre på Lalm, ble det en voksende interesse for å starte egen musikkforening.

Det var 12 personer med i musikkforeninga til og begynne med, alle var menn og noen av disse var:
Ingebret Dissen
Asmund Stenstuen
Harald Braaten
Trygve Nesset
Kåre, Albert og Audun Jordet
Håkon Braaten
Olaf og Edvin Saastad
Knut Braaten
Sistnevnte var bare 9 år da han starta i musikkforeninga.


ØKONOMIEN I OPPSTARTEN

Økonomien var det så som så med i oppstarten. Flere personer som ikke var med i musikkforeninga engasjerte seg med å gå rundt på Lalm for å samle inn penger til drifta. Den sentrale ledelsen i steinindustriorganisasjonen på Bårstad, Østlandske Stenexport AS, støtta foreninga med 2kr. Dette var alt de hadde da de bestillte 12 instrumenter fra instrumenthandler William Farre i Oslo. Instrumentene kosta kr.1700,-

Ingebret Dissen har fortalt:
"hadde det ikke vært for velviljen musikkforhandler William Farre viste, hadde vi ikke klart handelen. Gang på gang kom det krav uten at vi hadde penger, og jeg måtte forklare Farre hvor umulig det var. Dette godtok han, og sakte men sikkert ble den ene avbetalingen etter den andre ordna. Men da instrumentene endelig var betalt, måtte vi skifte de ut med nye. Det var brukte instrument vi kjøpte første gangen, og så ivrige vi var med øvinger og "konserter" slet vi på utstyret....."

For å få penger til nødvendig utstyr som noter, notestativ, instrumenter o.l hadde de basarer. Etter at basaren var ferdig, spilte musikkforeninga opp til dans. De yngste var i alderen 11-15 år, Edvin Saastad var den yngste på 11 år. De som var i denne alderen, måtte få lov av læreren sin for å være med å spille til dans.

De spilte både i Heidal og i Sjårdalen, og der samla de òg inn penger. Kronerulling, kalte de det.
En gang i Sjårdalen fikk de inn 250 kr. på dette.


INSTRUMENTENE OG DE FØRSTE NOTENE

Noen av de første instrumentene de hadde var: Eb- og Bb-kornett, althorn, baryton, 2 trommer, og tenor.
Instrumentene kom til Lalm etterjuls-vinteren i 1933, tidsnok til at de 12 medlemmene fikk øvd inn "Ja, vi elsker, Sønner av Norge og Guttene kommer til mai-spilling.
Andre marsjer som ble brukt i starten var: Defilèr-marsj, Marsj av Møller, Konskritt og Lette skritt.
Hadde de behov for flere noter enn de som var i notesetta, var Asmund Steinstuen god å ha. Han var enormt flink til å håndskrive noter, og var datidens kopimaskin i musikkforeninga.

Musikkforeninga fikk tak i et dansehefte fra Trøndelag med forskjellig musikk, polka, vals og masurka. Dette var musikk som ble brukt da de spilte til dans på Vonheim etter basarene. Folk var tilfredse med det de hørte, og syntes de var gode å danse etter. Som avslutning på kvelden spilte de en dans som hette "God natt-vals."
Da skjønte alle at det var slutt, og på tide å gå hjem.