 |
|
| |
|
| |
|
| |
|
Denne gangen var vi sist ut av alle 14 korpsene. 16.20 var tidspunktet vi skulle i ilden. Dette var nytt. Blir det en fordel? Ulempe? Spørsmålene var mange, men en ting var sikkert, det kom til å bli masse folk i salen!
Vi møtte i god tid til oppvarming. 1 time før spilling var vi på plass i oppvarmingsrommet. I tillegg var de 20 min. forsinka på scena. Den tida benytta vi godt, spilte litt og gjorde siste finpuss. Så var det peptalken, da. Den satt som et skudd fra Morten-dirigent. Stemninga blei god og munter og da tida var inne, hadde nok de fleste lagt igjen de værste nervene på oppvarmingsrommet.
Som vanlig står vi som en saueflokk i garderoba før vi skal på scena. Men på et merksnodig vis kommer vi oss alltid inn i riktig rekkefølge. I salen satt det mange. Både "fans" og kritiske korpskonkurrenter. Og så de dommerne, da.. Skrekk og gru var den første tanken som dukka opp. Men så kom ordene til Morten-dirigent tilbake. Nei, nå skal vi kose oss, dette kan vi. Nå blir det gøy!
Første nummer var A tribute to Lionel, med Andrè som solist på vibraphone. Med dette nummeret kom vi skikkelig godt igang! Andrè briljerte, noe ingen var i tvil om at han ville gjøre, og resten av korpset var heller ikke så værst. Applausen fra salen var enorm.
Så fulgte Berceuse. Noe vi har jobba med på denne er å musisere og få den til å "leve". På generalprøva var vi litt tilbake i gamle synder og glemte det, men nå var det bedre. Den gode følelsen etter solonummeret satt fortsatt i. Og da kommentaren til Morten mellom hvert nummer var; "detta æ bra!" holdt den gode følelsen seg der.
Neste nummer, 2. sats av Øyreverk-Interlude. Det var bare å lene seg tilbake, slappe av og spille. Hærlig!
Tilslutt, finalen. Det var nettop det dette nummeret hette også. 3.sats av Øyreverk-finale. Vi holdt nok på å bli litt ivrige mot slutten, men redda det sånn någenlunde.
Mange gode ord fra publikum, og vi var enige om at dette var det beste vi kunne få til i en sånn konkurranse. Alle var storfornøyde med spillinga og vi hadde hatt det GØY! Nå var det bare å vente på premieutdelinga. Siden vi var så fornøyde med oss selv, fikk resultatet for korpset så være. Det mest spennende nå var kampen om solistprisen der Andrè var påmeldt. Utrolig høyt nivå på solistene var det i år!
Premieutdelinga, en representant fra hvert korps sto på scena. Så begynnte poengsummene å komme. Fra siste plass og oppover. 82 var den første poengsummen. Så kom 83. 84. 85 og 86. Sverre-repiano sto fortsatt der. 87 kom også. Heller ikke denne gangen var det oss. 88 og 89. Da sto det igjen 4 korps på scena og vi var en av dem! 90 poeng skulle deles ut og denne gangen var det nok oss. Det meste vi har hatt noen gang er 87 poeng, så vi kunne da umulig få så mye. Men joda, Dombås ble nummer 4 med 90 poeng, så da var vi sikra en 3.plass!
Men før medaljene skulle fordeles, var det en annen pris som skulle deles ut. Solistprisen. Nå steig pulsen for alvor. "Prisen går til et hannkjønn," sier dama på scena. Vel, Andrè er et hannkjønn, så det lova bra. Men det var det jo fler som var også, da..
Øyeblikket etter roper dama opp Andrè Nesset fra Lalm Musikkforening! Da blei vi glade, da! Det var vel fortjent! GRATULERER, ANDRÊ! Stor prestasjon, og vi er stolte av å ha deg i korpset!
Så var det pallplasseringene, da. Var egentlig ikke så nøye lenger, men en overraskende 3.plass blei det. Med 91+8 poeng, den høyeste poengsummen vi har fått noensinne, og for første gang i historia, 1.ærespris!
Så takk til alle i LMF for en fantastisk dag på Otta! Takk til Andrè, takk til Morten og takk til et flott publikum!
Dette var virkelig en vitaminsprøyte!
 |
